Slik kan du låne to millioner – på et par timer!

Samtidig som kravene om egenkapital og lånereglene rundt boliglån er strengere enn noen gang, så har det aldri vært enklere å ta opp kortsiktig gjeld. For når andre banker ikke får beskjed om hvilke lån du nylig har tatt opp, så er det i bunn og grunn mulig å søke om maksimal kreditt i flere titalls banker på kort tid. Et par timers effektiv søking kan gjøre deg to millioner kroner «rikere» – slik at man i teorien kan kjøpe seg leilighet på forbrukslån.

Fikk tusenlappene kastet etter seg

Eksempelet vi skal snakke om i denne artikkelen baserer seg på en test utført av en TV2-reporter rundt juletider i 2016. I Norge finnes det ikke noe offentlig gjeldsregister, som i praksis betyr at banken du søker om lån hos ikke vet hva du ellers har foretatt deg de siste månedene. Gjelden du har blir nemlig først synlig når selvangivelsen din er klar, noe som potensielt kan bety over ett år frem i tid på det tidspunktet du søker om lån.

Og man behøver ikke å lete lenge for å finne banker som er villige til å tilby en penger. TV2s journalist brukte en drøy time på å søke om kredittkort og forbrukslån på nettet, der han utfordret bankene på hvor mye de kunne tilby han i lån. Ved å søke om forbrukslån på nettet oppdaget han hvor enkelt det var å få innvilget søknader om lån på flere hundre tusener av kroner. En slik søknad om forbrukslån tar sjeldent mer enn 2-3 minutter å fylle ut, så du behøver ikke bruke lange tiden på å skaffe deg en halv million.

Det som overrasket de fleste var velvilligheten til bankene når reporteren tok en ringerunde til bankene. Da slo nemlig samtlige banker på stortromma, og blant annet Bank Norwegian kunne etter en kjapp telefonsamtale tilby et forbrukslån på hele 500 000 kroner. Ti minutter senere, og en kjapp telefon til Komplett Bank, så kunne reporteren skrive på ytterligere 400 000 kroner på lånekvota.

Forbrukerrådet er kritiske

Etter rundt halvannen time med nettsøknader og ringerunder til bankene, hadde journalisten sikret seg raske penger til en verdi av over 1,5 millioner kroner. Og det uten å anstrenge seg spesielt, samtidig som «prøvekaninen» ikke hadde noe uvanlig høy inntekt eller andre ting som skulle tilsi at han var ekstra godt kvalifisert for å låne såpass mye. I dette tilfellet var det naturligvis aldri aktuelt å takke ja til alle lånene, men hva skjer med personer som oppdager denne muligheten og ikke nødvendigvis har de samme sperrene?

Forbrukerrådet sier til TV2s reporter at de stiller seg meget kritiske til at det er såpass enkelt, men at problemet ikke er ukjent. Siden det ikke finnes noe offentlig gjeldsregister i Norge, så er det ingen måte for bankene å finne ut på om man nylig har tatt opp andre lån. Bankene har rett og slett ikke oversikt over den gjelden som enda ikke har dukket opp på selvangivelsen din.
Skulle du ha behov for egenkapital til boligkjøp, er det derfor en relativt enkel sak å skaffe seg nok penger gjennom diverse forbrukslån og kredittkort. Det er naturligvis en dårlig idé, siden rentekostnadene alene vil utgjøre svært store summer i måneden. Men når ordningen er såpass dårlig som den er, så er det kanskje ikke så rart at den norske husholdningens gjennomsnittlige gjeld øker for hvert eneste år.

Hvor mye tåler du å låne?

Den store utfordringen med at det er såpass lett å ta opp mange, og ikke minst store lån, er at ikke alle er like flinke til å planlegge nedbetalingen. Også baller det bare på seg, ettersom det om seks måneder fortsatt er like enkelt å ta opp et nytt lån som det var første gangen. Samtidig så er det ikke slik at man er «fortapt» selv om man har tatt opp et forbrukslån. Alt handler om planlegging og det å vite hvor mye ens egen økonomi tåler at man låner.

Det finner man enkelt ut ved å sette opp en nedbetalingsplan og et budsjett. Finn ut hvor mye du har igjen av lønna når alle faste utgifter er trukket fra, og kombiner dette med nedbetalingsplanen for forbrukslånet. Her er det også viktig at man tar høyde for uforutsette utgifter. Den dyre gjelden bør alltid uansett prioriteres, slik at man betaler ned på forbrukslån og kredittkort før man prioriterer rimeligere lån som studielån eller boliglån.

Konklusjon

Når man med en helt gjennomsnittlig inntekt kan ta opp usikrede lån på over 1,5 millioner kroner på halvannen time, så er det kanskje på tide at en ny ordning for gjeld opprettes. Forbrukerrådet er allerede på saken og det vurderes å opprette en offentlig gjeldsordning, men inntil videre er det enklere å ta opp forbrukslån enn noen gang før. Det er lett å la seg friste, selv om de fleste skjønner at det å søke om mange forbrukslån på én gang er en dårlig idé.

En ting man må tenke på når man tar opp usikrede lån, er hvor mye man tåler å låne. Det er slettes ikke sikkert at ditt forbruk tåler mer gjeld, selv om banken godkjenner søknaden din. Utfordringen er at banken ikke vet hvor mye penger du bruker, selv om du på papiret har en grei inntekt. Nettopp derfor er det mange som går på en smell når det kommer til dyre forbrukslån og ikke minst kredittkort.

Kilder:
Billigeforbrukslån – Lån på timen